tirsdag 20. oktober 2009

Ikke alt som knuser er av glass

Det fikk jeg bitterlig erfare en sen søndagskveld. Siden jeg hadde stått opp litt utpå ettermiddagen samme dag, var ikke akkurat tretthet noe som plaget meg utpå kvelden. Men må man så må man. Jeg hadde bestemt meg for leggetid 23.00, det var jo tross alt snakk om en school-night. (Evt. work-night.)

Jeg skulle bare grunne et lerret først. Siden jeg skulle male det blått, grunnet jeg også med blått. Problemet var bare at halvlitersflasken med akrylmaling glapp, og den gikk rett i gulvet. Ikke noe problem, flasken var jo av plast, og ikke særlig hard plast heller. Dette kunne gått riktig så fint, hadde den bare landet på gulvet. Det gjorde også, men først var den innom steinplata som ligger foran peisen. Bunnen datt ut, og flasken var revnet nesten hele veien opp til korken.

En halv liter maling på gulvet. Både bra og dårlig. Bra for at det er ganske enkelt å skuffe opp store kvanta i en boks, dårlig fordi det er snakk om en halv liter maling på gulvet. Og mer skulle det bli. Det så i alle fall slik ut. Jo mer jeg vasket, jo finere mønster ble det. En stund virket det mer hensiktsmessig å male hele gulvet blått.

Etter en lang stund med vasking sa jeg meg fornøyd med resultatet, og gikk for å vaske meg. For det skal sies at når man vasker vekk blå maling blir det meste blått. Hadde også brukt en spiseskje til å skrape opp det meste fra gulvet, så denne tok jeg med på kjøkkenet for å vaske. Det var da jeg la merke til fotsporene. Det skulle vise seg da at malingen ikk bare hadde spredt seg til store deler av gulvet mitt, under sengen, på peisen, osv, men også under (?!) lesten min. Så nå hadde jeg laget fine spor på rommet, i gangen, på badet, og på kjøkkenet.

Endelig ferdig med å tørke vekk maling fra lesten, og skylle den opp i vann, måtte jeg da vaske alle disse små blå flekkene fra overalt på gulvet jeg hadde vært, vaske vasken på badet etter lestevasken, vaske vasken på kjøkkenet etter oppvasken, og når jeg skulle skylle ned blåpapiret var jammen meg dassen blitt blå innvendig. Dette gadd jeg ikke å forholde meg til, så jeg gikk å la meg, en god stund senere enn jeg hadde planlagt.

Moralen er: Planlegger du å legge deg tidlig; bare gjør det. Og at blåmaling i dassen forsvinner av seg selv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar