Juleforberedelser

Julen er i anmars og det skal ikke stå på forberedelsene her i gården.

Til nå har jeg:
-skrevet ønskeliste
-kjøpt noen julegaver
-pyntet sekretariatskontoret og omdøpt det til Julekontoret
-kjøpt togbillett hjem til jul
-laget juleappelsin
-mistet togbilletten
-fått flybillett hos pappa
-blitt frastjelt pengboka
-vært med på å arrangere julebord
-vært helt sikker på at noen hadde dødd i gården min, og lå å råtnet i en leilighet, men ved nærmere ettersyn og en nervøs visitt hos husverter viste det seg at sistnevnte hadde hatt rakfisk til middag (sympatiske mennesker som satte matsøpla i trappeoppgangen)
-spilt julemusikk på julekontoret så ivrig at sjefen (heretter kalt Grinchen), smellte igjen døra til julekontoret

Altså juleforberedelser på godt og vondt. I dag snør det i Oslo. I går var det kjempekaldt, i dag er det rundt null vil jeg tippe. Ut i fra snøen. Jeg kan også beregne utetemperaturen ut i fra temperaturen på badet og kjøkkenet. Er det plussgrader er badet helt ok. Er det minusgrader under -3 grader krever badet lester og ullgenser før man går på do. Kjøkkenet sier mer om hvor kaldt det er ute. I dag var det 14 grader på kjøkkenet, så jeg visste at det hadde blitt mildere. Og jammen snødde det ikke da gikk ut.

Nå gleder jeg meg så mye til jul at jeg nesten ikke får gjort noe fornuftig. Men det gjør ikke noe.
Dessuten har jeg Dorullnissen og Konglegrisen til å korte ned på ventetiden:

Verden stopper opp når det kommer en brannbil

Det er fint. Spesielt når man har kontorutsikt til et av Oslo sentrums mest trafikkerte veikryss utenom ring 1. Det vil si at i tillegg til biltrafikk, har krysset også trikkespor, busslinjer, gående og syklende. Rett ved legevakta ligger det og, så en ambulanse passerende hvert 10. minutt må man regne med. Jeg trodde jeg var blitt immun mot lyden av sirenene til utrykkningskjøretøy, og det kan det virke som flere også har blitt. Folk som fortsatt krysser gaten på grønn mann, selv om det er en ambulanse i full fart rett i mot, trikker som stopper ved siden av hverandre slik at ambulansen ikke har sjangs å passere og må rygge. Men av og til kommer det en brannbil.

Jeg satt som vanlig på kontoret, med døve ører for all støy utenfra. Men så hører jeg plutselig en sirene som var annerledes, man blir faktisk ganske bevisst på hvordan politi- og ambulansen høres ut, når man hører det så ofte. Men dette var ikke noe slikt. Derfor løper jeg til vinduet for å se. Det var en brannbil. Som i motsetning til ambulansene, og til min store glede ikke har skiftet farge til neongul, den var rød, fin og svær. Akkurat slik en skikkelig brannbil bør se ut.

(Brannbilen på bildet er bare for å illustrere hvor fine de er.)

Men det som var det fineste av alt var hvordan hele verden stoppet opp da den passerte. Tok meg selv i å tenke at dette skulle jeg hatt bilde av. Så innså jeg at foto kanskje ikke er den beste metoden å formidle at noe står stille på. Men stille er ordet. Hvis man ser bor i fra larmen fra sirenene da. Bussene sto stille, ingen krysset gaten, folk som gikk på fortauet stoppet opp for å se, og til og med trikken i motsatt kjørebane på andre siden av midtdeleren stoppet opp, selv om den fint kunne kjørt uten å være i veien for noen. Rett etterpå var alt tilbake til det gamle. Trikken tuter for å slippe å kjøre ned han som tok rød mann som et klarsignal for å krysse veien.

Det varte bare et par sekunder, men jeg er glad for at jeg var der og fikk se det.

Mat må en ha

På mandag fant jeg ut at jeg er et dugelig kjerringemne og vel så det. Oppdagelsen kom etter å ha lagd kjøttboller i relativt brun saus. Jeg syns man skal dele de gode tingene i livet,og derfor publiserer jeg oppskriften her.

Lindas kjøttboller:
500g kjøttdeig.
1,25 dl griljermel (du må gjerne lure på hva det er, men det fins i alle fall under kategorien 'Baking' på Rema)
1 stort fedd hvitløk (presset)
1/3 veeldig finhakket løk
1,5 ts salt
0,5 ts pepper
1/4 ts muskat
1-2 dl melk (skummet funket fett)
Godt mot og god tid.

Mos alt i hop, untatt melk, som spes litt etterhvert.
Kna vel og lenge til det blir en fast deig (tålmodighet er visstnok en dyd). Lag en memo til deg selv om å la kjøttdeigen bli litt temperert før du begynner neste gang, da du holder på å fryse av deg hendene. Sett farsen i kjøleskapet, og ta oppvasken i mellomtiden.

Lag brunsaus av smør (3ss) og mel (2,5ss). Brun godt. Spe med vann (6-7dl). Ring mamma og spør hvorfor sausen ikke er brun. Tilsett buljongtering (kjøttbuljong), og si deg fornøyd med at den ble litt brunere av det. (Mamma mente at den ikke var brunet nok, og at den ble klumpete fordi det var for mye mel i forhold til smøret i begynnelsen). Smak på sausen og finn ut at den smaker godt og drit i at den er klumpete.

Lag små kjøttboller ved hjelp av en spiseskje og kaldt vann. Innse at de ikke blir runde av det, og bruk to hender i stedet for. Legg de på et fat slik at du senere kan steke alle samtidig, da det å lage bollene tar litt tid. Stek første porsjon boller mens du former porsjon to. Hiv første porsjon i sausen, og frys ned de resterende. Ta oppvask nr. 2
.Finn ut at du er mett av all prøvesmakingen, for lei til å lage hjemmelaget potetmos og koke grønnsaker (som du uansett glemte å kjøpe). Husk å kjøpe blomkål, brokkoli og gulrøtter til det ferdiglagde festmåltidet som skal varmes til middag i morgen.

Vel bekomme!

Evig eies kun det tapte

I sommer leverte jeg inn min bærbare pc til reparasjon på Elkjøp, og da forsikringsselskapet ikke fant det lønnsomt å reparere den, derfor fikk jeg en ny på forsikringen. Kjempefornøyd med det, tenkte jeg ikke mer på saken, og regnet med at Elkjøp tok seg av min gamle pc på en forsvarlig og miljøvennlig måte.

Dette var tydeligvis ikke tilfelle, da jeg etter nærmere 3 måneder mottar en telefon fra Majorstuen Politikontor, som spør om jeg savner en stjålet pc. Det viser seg da at min gamle pc har blitt beslaglagt som tyvegods av politiet, og siden maskinen inneholdt "mye informasjon om deg", som den hyggelige dame på politikontoret kunne informere meg om, var det rimelig lett å få tak i meg. Så klart er det noe av det første jeg tenker at Elkjøp har en teit ansatt som videreselger datautstyr som skal kastes. Men politidama beroliger meg og sier det sannsynligvis er snakk om et innbrudd i en container.

Jeg syns likevel det er bedritent at Elkjøp ikke har kontaktet meg ang. at min pc har forsvunnet under et innbrudd, at de legger all skyld på det eksterne verkstedet, at ingenting av informasjonen på maskinen var tilintetgjort og at de ikke unnskylder seg engang. Så nå har jeg bedt om å få komme i kontakt med verkstedet, sendt mail til forbrukerrådet og planlegger å snakke litt mer med Elkjøp. De bør i alle fall by meg en fin kjøkkenmaskin eller lignende, som plaster på såret.

Ingenting er likevel ikke så ille at det ikke er godt for noe. Det viste seg nemlig i ettertid at jeg ikke hadde tatt back-up av alle filene mine da jeg leverte den inn, bare bilder og musikk, så nå får jeg i alle fall de tilbake. Så har jeg plutselig TO datamaskiner i stedet for en. Ikke at det er så utrolig praktisk, men kult er det i alle fall.

Og helt til slutt: For alt jeg vet kan jeg nå være utsatt for et identitetstyveri. Så om du møter noen som utgir seg for å være meg, men ikke ser ut som meg, da er det nok heller ikke det, det er identitetstyven min.

Bite me.

Jeg må bare ærlig innrømme det. Jeg ble en Twilight-fjortis i en alder av 21år. Noe som kan få enhver til å løfte på et øyenbryn, eller rynke på nesen. Til og med vil noen gå så langt som å kalle det lavkultur på linje med norskstilene vedkommede skrev på ungdomsskolen. Men det er så evig verdt det. Hvis man bare lar seg rive med. Og nettopp det har jeg gjort.

I morges skulle det legges ut billetter til førpremieren og premieren. Med masse ekstra holoi på begge forestillinger, forbeholdt blodfans som har klart å skaffe seg billetter. Noen står i kø, andre prøver seg på nett. Siden det både er veldig kaldt ute, og at jeg likevel skulle på jobb, valgte jeg det siste.

07:30 - Billettene er ikke lagt ut, de skal være i salg en gang mellom halv ni og halv ti. Men jeg har likevel ankommet kontoret tidlig, og har et lite håp om at de kanskje legger ut billettene litt før.

08:10 - Oppdaterer jevnlig for å se om de dukker opp.

08:12 - Brannalarmen går, Storgata 38 evakueres.

08:15 - Nå er jeg stressa. Hvor lang tid kan egentlig brannvesnet bruke på å dukke opp/ avkrefte en brann.

08:22 - Brannmennene kommer, blir skuffet, og drar igjen. Vi får igjen entre kontorlokalene.

08:30 - Jeg får ikke nettsiden til å funke, det er tydeligvis stor pågang.

08:33 - Den funker, men det er bare elendige plasser tilgjengelige på førpremiæren på Colosseum, så med Irene på telefonen bestemmer vi oss for heller å ta sikte på midnattspremieren på Ringen.

08:35 VI HAR BILLETTER!

Så ble det ikke førpremiere, men hvorfor dra på førpremiere når man kan dra på en ekte premiere? Det blir ikke DJ på taket, eller kåring av norges største Twilight-fan, men jeg får i alle fall 3 gratis plakater. Og forhåpentligvis har de som hyler høyest gått å lagt seg. Dessuten kan vi gå å drikke øl først, det kan ikke 15åringene.

Skikk, bruk og overgrep på trikken

Man kan si litt av hvert om det å reise kollektivt i Oslo. Mye negativt, men også mye positivt. Man observerer litt av hvert når man reiser kollektivt hver eneste dag. I dag har jeg valgt å fokusere litt ekstra på det negative.

For det burde være satt noen regler for hvem som kan reise med trikk, og hvordan man gjør det. Men det er jo langt fra sikkert at folk ville følge de reglene. Selv de selvskrevne reglene som at man reiser seg for gamle damer, og hjelper folk med barnevogn blir brutt hver eneste dag. Jeg må jo ofte le litt av de som har det så travelt at de reiser seg og stiller seg ved døren, så snart trikken kjører fra nest siste stopp, for så å stå i 3min, der de som reiser seg etter trikken har stoppet, kommer ut 0,5 sek. etter den som reiste seg først. Er det derimot stappfullt kan det være lurt å ta sikte på døren i god tid. Og for all del; blir du tatt for å snike, bare inrøm det. Det fins ikke nå flauere enn å høre på 10min lange bortforklaringer om hvor billetten din er, eller at du har for vondt i beinet til å gå fram til sjåføren for å kjøpe, da du for 2min siden kom løpende inn rett før døren lukket seg.

En lang stund mente jeg skreverne, pusterne og stinkerne var de verste medpassasjerene, men da hadde jeg ikke tatt høyde for gnikkerne.
I går hadde jeg nemlig min ekleste trikketur noen gang, til og med eklere enn den blodige høyrøstede mannen med skrujern i hånda. Den minnet meg veldig om noe jeg leste på FML en gang, og syntes var utrolig gøy:

Today, the subway was extremely crowded and I ended up with my butt in a man's crotch. I kept trying to inch away or turn a different way, but there was no room. He could have turned to face the doors, but didn't. He got an erection. I was on there with him for 20 minutes. FML

I går skjedde det med meg. Fuck MY life. Det verste var at han ikke han ikke sto i ro. I tillegg gnikket han seg mot meg. Det var lite jeg kunne gjøre, for i lang tid tenkte jeg det var innbilning, siden det knapt var plass til å puste på trikken. Da jeg derimot fikk plass til å skape 15cm mellomrom mellom oss, og han fulgte på, skjønte jeg at det ikke var plassmangel det var snakk om. Heldigvis var det en snill dame som i samme øyeblikk skulle av, og tilbudte meg setet sitt. Da forsvant heldigvis gnikkemannen og. Forrige gang trikken var så full ble telefonen min stjålet. Neste gang jeg ser en full trikk skal jeg heller gå.

Til slutt vil jeg ramse opp noen fine ting om trikken og:
- den går hvert 5. min
-det er varmt på trikken
-det regner ikke der
-det er billig
-den er miljøvennlig
-den tar deg på gratis sightseeing gjennom sentrum, uansett om du egentlig ikke skal den veien
-den lager fine lyder
-av og til setter du deg sammen med en snill man som byr deg m&m

Ikke alt som knuser er av glass

Det fikk jeg bitterlig erfare en sen søndagskveld. Siden jeg hadde stått opp litt utpå ettermiddagen samme dag, var ikke akkurat tretthet noe som plaget meg utpå kvelden. Men må man så må man. Jeg hadde bestemt meg for leggetid 23.00, det var jo tross alt snakk om en school-night. (Evt. work-night.)

Jeg skulle bare grunne et lerret først. Siden jeg skulle male det blått, grunnet jeg også med blått. Problemet var bare at halvlitersflasken med akrylmaling glapp, og den gikk rett i gulvet. Ikke noe problem, flasken var jo av plast, og ikke særlig hard plast heller. Dette kunne gått riktig så fint, hadde den bare landet på gulvet. Det gjorde også, men først var den innom steinplata som ligger foran peisen. Bunnen datt ut, og flasken var revnet nesten hele veien opp til korken.

En halv liter maling på gulvet. Både bra og dårlig. Bra for at det er ganske enkelt å skuffe opp store kvanta i en boks, dårlig fordi det er snakk om en halv liter maling på gulvet. Og mer skulle det bli. Det så i alle fall slik ut. Jo mer jeg vasket, jo finere mønster ble det. En stund virket det mer hensiktsmessig å male hele gulvet blått.

Etter en lang stund med vasking sa jeg meg fornøyd med resultatet, og gikk for å vaske meg. For det skal sies at når man vasker vekk blå maling blir det meste blått. Hadde også brukt en spiseskje til å skrape opp det meste fra gulvet, så denne tok jeg med på kjøkkenet for å vaske. Det var da jeg la merke til fotsporene. Det skulle vise seg da at malingen ikk bare hadde spredt seg til store deler av gulvet mitt, under sengen, på peisen, osv, men også under (?!) lesten min. Så nå hadde jeg laget fine spor på rommet, i gangen, på badet, og på kjøkkenet.

Endelig ferdig med å tørke vekk maling fra lesten, og skylle den opp i vann, måtte jeg da vaske alle disse små blå flekkene fra overalt på gulvet jeg hadde vært, vaske vasken på badet etter lestevasken, vaske vasken på kjøkkenet etter oppvasken, og når jeg skulle skylle ned blåpapiret var jammen meg dassen blitt blå innvendig. Dette gadd jeg ikke å forholde meg til, så jeg gikk å la meg, en god stund senere enn jeg hadde planlagt.

Moralen er: Planlegger du å legge deg tidlig; bare gjør det. Og at blåmaling i dassen forsvinner av seg selv.