Verden stopper opp når det kommer en brannbil

Det er fint. Spesielt når man har kontorutsikt til et av Oslo sentrums mest trafikkerte veikryss utenom ring 1. Det vil si at i tillegg til biltrafikk, har krysset også trikkespor, busslinjer, gående og syklende. Rett ved legevakta ligger det og, så en ambulanse passerende hvert 10. minutt må man regne med. Jeg trodde jeg var blitt immun mot lyden av sirenene til utrykkningskjøretøy, og det kan det virke som flere også har blitt. Folk som fortsatt krysser gaten på grønn mann, selv om det er en ambulanse i full fart rett i mot, trikker som stopper ved siden av hverandre slik at ambulansen ikke har sjangs å passere og må rygge. Men av og til kommer det en brannbil.

Jeg satt som vanlig på kontoret, med døve ører for all støy utenfra. Men så hører jeg plutselig en sirene som var annerledes, man blir faktisk ganske bevisst på hvordan politi- og ambulansen høres ut, når man hører det så ofte. Men dette var ikke noe slikt. Derfor løper jeg til vinduet for å se. Det var en brannbil. Som i motsetning til ambulansene, og til min store glede ikke har skiftet farge til neongul, den var rød, fin og svær. Akkurat slik en skikkelig brannbil bør se ut.

(Brannbilen på bildet er bare for å illustrere hvor fine de er.)

Men det som var det fineste av alt var hvordan hele verden stoppet opp da den passerte. Tok meg selv i å tenke at dette skulle jeg hatt bilde av. Så innså jeg at foto kanskje ikke er den beste metoden å formidle at noe står stille på. Men stille er ordet. Hvis man ser bor i fra larmen fra sirenene da. Bussene sto stille, ingen krysset gaten, folk som gikk på fortauet stoppet opp for å se, og til og med trikken i motsatt kjørebane på andre siden av midtdeleren stoppet opp, selv om den fint kunne kjørt uten å være i veien for noen. Rett etterpå var alt tilbake til det gamle. Trikken tuter for å slippe å kjøre ned han som tok rød mann som et klarsignal for å krysse veien.

Det varte bare et par sekunder, men jeg er glad for at jeg var der og fikk se det.

Mat må en ha

På mandag fant jeg ut at jeg er et dugelig kjerringemne og vel så det. Oppdagelsen kom etter å ha lagd kjøttboller i relativt brun saus. Jeg syns man skal dele de gode tingene i livet,og derfor publiserer jeg oppskriften her.

Lindas kjøttboller:
500g kjøttdeig.
1,25 dl griljermel (du må gjerne lure på hva det er, men det fins i alle fall under kategorien 'Baking' på Rema)
1 stort fedd hvitløk (presset)
1/3 veeldig finhakket løk
1,5 ts salt
0,5 ts pepper
1/4 ts muskat
1-2 dl melk (skummet funket fett)
Godt mot og god tid.

Mos alt i hop, untatt melk, som spes litt etterhvert.
Kna vel og lenge til det blir en fast deig (tålmodighet er visstnok en dyd). Lag en memo til deg selv om å la kjøttdeigen bli litt temperert før du begynner neste gang, da du holder på å fryse av deg hendene. Sett farsen i kjøleskapet, og ta oppvasken i mellomtiden.

Lag brunsaus av smør (3ss) og mel (2,5ss). Brun godt. Spe med vann (6-7dl). Ring mamma og spør hvorfor sausen ikke er brun. Tilsett buljongtering (kjøttbuljong), og si deg fornøyd med at den ble litt brunere av det. (Mamma mente at den ikke var brunet nok, og at den ble klumpete fordi det var for mye mel i forhold til smøret i begynnelsen). Smak på sausen og finn ut at den smaker godt og drit i at den er klumpete.

Lag små kjøttboller ved hjelp av en spiseskje og kaldt vann. Innse at de ikke blir runde av det, og bruk to hender i stedet for. Legg de på et fat slik at du senere kan steke alle samtidig, da det å lage bollene tar litt tid. Stek første porsjon boller mens du former porsjon to. Hiv første porsjon i sausen, og frys ned de resterende. Ta oppvask nr. 2
.Finn ut at du er mett av all prøvesmakingen, for lei til å lage hjemmelaget potetmos og koke grønnsaker (som du uansett glemte å kjøpe). Husk å kjøpe blomkål, brokkoli og gulrøtter til det ferdiglagde festmåltidet som skal varmes til middag i morgen.

Vel bekomme!

Evig eies kun det tapte

I sommer leverte jeg inn min bærbare pc til reparasjon på Elkjøp, og da forsikringsselskapet ikke fant det lønnsomt å reparere den, derfor fikk jeg en ny på forsikringen. Kjempefornøyd med det, tenkte jeg ikke mer på saken, og regnet med at Elkjøp tok seg av min gamle pc på en forsvarlig og miljøvennlig måte.

Dette var tydeligvis ikke tilfelle, da jeg etter nærmere 3 måneder mottar en telefon fra Majorstuen Politikontor, som spør om jeg savner en stjålet pc. Det viser seg da at min gamle pc har blitt beslaglagt som tyvegods av politiet, og siden maskinen inneholdt "mye informasjon om deg", som den hyggelige dame på politikontoret kunne informere meg om, var det rimelig lett å få tak i meg. Så klart er det noe av det første jeg tenker at Elkjøp har en teit ansatt som videreselger datautstyr som skal kastes. Men politidama beroliger meg og sier det sannsynligvis er snakk om et innbrudd i en container.

Jeg syns likevel det er bedritent at Elkjøp ikke har kontaktet meg ang. at min pc har forsvunnet under et innbrudd, at de legger all skyld på det eksterne verkstedet, at ingenting av informasjonen på maskinen var tilintetgjort og at de ikke unnskylder seg engang. Så nå har jeg bedt om å få komme i kontakt med verkstedet, sendt mail til forbrukerrådet og planlegger å snakke litt mer med Elkjøp. De bør i alle fall by meg en fin kjøkkenmaskin eller lignende, som plaster på såret.

Ingenting er likevel ikke så ille at det ikke er godt for noe. Det viste seg nemlig i ettertid at jeg ikke hadde tatt back-up av alle filene mine da jeg leverte den inn, bare bilder og musikk, så nå får jeg i alle fall de tilbake. Så har jeg plutselig TO datamaskiner i stedet for en. Ikke at det er så utrolig praktisk, men kult er det i alle fall.

Og helt til slutt: For alt jeg vet kan jeg nå være utsatt for et identitetstyveri. Så om du møter noen som utgir seg for å være meg, men ikke ser ut som meg, da er det nok heller ikke det, det er identitetstyven min.