Verden stopper opp når det kommer en brannbil

Det er fint. Spesielt når man har kontorutsikt til et av Oslo sentrums mest trafikkerte veikryss utenom ring 1. Det vil si at i tillegg til biltrafikk, har krysset også trikkespor, busslinjer, gående og syklende. Rett ved legevakta ligger det og, så en ambulanse passerende hvert 10. minutt må man regne med. Jeg trodde jeg var blitt immun mot lyden av sirenene til utrykkningskjøretøy, og det kan det virke som flere også har blitt. Folk som fortsatt krysser gaten på grønn mann, selv om det er en ambulanse i full fart rett i mot, trikker som stopper ved siden av hverandre slik at ambulansen ikke har sjangs å passere og må rygge. Men av og til kommer det en brannbil.

Jeg satt som vanlig på kontoret, med døve ører for all støy utenfra. Men så hører jeg plutselig en sirene som var annerledes, man blir faktisk ganske bevisst på hvordan politi- og ambulansen høres ut, når man hører det så ofte. Men dette var ikke noe slikt. Derfor løper jeg til vinduet for å se. Det var en brannbil. Som i motsetning til ambulansene, og til min store glede ikke har skiftet farge til neongul, den var rød, fin og svær. Akkurat slik en skikkelig brannbil bør se ut.

(Brannbilen på bildet er bare for å illustrere hvor fine de er.)

Men det som var det fineste av alt var hvordan hele verden stoppet opp da den passerte. Tok meg selv i å tenke at dette skulle jeg hatt bilde av. Så innså jeg at foto kanskje ikke er den beste metoden å formidle at noe står stille på. Men stille er ordet. Hvis man ser bor i fra larmen fra sirenene da. Bussene sto stille, ingen krysset gaten, folk som gikk på fortauet stoppet opp for å se, og til og med trikken i motsatt kjørebane på andre siden av midtdeleren stoppet opp, selv om den fint kunne kjørt uten å være i veien for noen. Rett etterpå var alt tilbake til det gamle. Trikken tuter for å slippe å kjøre ned han som tok rød mann som et klarsignal for å krysse veien.

Det varte bare et par sekunder, men jeg er glad for at jeg var der og fikk se det.