Vinteren

Jeg har alltid sett på meg selv som et vinerbarn. Jeg syklet hele året, var den første til å finne fram sparken, akebrettet, og ikke minst elsket jeg å spise snøen. Da jeg var liten hadde jeg en avklipt melkekartong jeg hadde satt snor i, slik at den utgjorde en slags liten bøtte, denne kunne jeg gå ut og fylle opp med snø, for så å spise det med skje på rommet mitt etterpå. Jeg har aldri vært en ivrig skigåer, men snøen har jeg aldri hatt noe imot. Ren hvit og herlig. Det var før jeg flyttet til Oslo.

Jeg hater vinteren i Oslo. Det er ikke snø, det er søle. Og når det først er kaldt så er det ikke kaldt, det er beinkaldt. Når man tar trikken må man sitte med bæreposene på fanget, om man har planer om å ta de med inn i huset etterpå. Sist jeg vasket trappeoppgangen i bygården (dvs. trappen opp til 1. etg.) så jeg ingen annen løsning enn å kaste gulvkluten etterpå. Om jeg noen gang hadde fått den ren, ville det nok tettet avløpet til vaskemaskinen, og en ny klut koster uansett det samme som en omgang i pengeautomat-vaskemaskinen i kjelleren.

Kirsten snakker om herlige løyper i marka, men jeg føler at det er for spesielt interesserte (i alle fall så interessert at man gidder å drasse med seg ski i tillegg til annen bagasje, og betale 100kr ekstra for dette på flyet), så da forholder jeg meg til den vinteren jeg ser til daglig. Den som gjør at man ikke kan gå inn på tannlegekontoret uten å først beklé skoene med blå plasttrekk først. Den som er grunnen til at vi har tapetsert gang-gulvet med div. utgaver av østkantavisa. Den som gjør at fine sko blir til fine sko med herlig saltmønster.

En gang jeg gikk hjem fra byen måtte jeg vasse i snø (om man kan kalle det gråsvarte pulveret snø) på fortauet, mens de kostet trikkeskinnene. De kan ikke brøyte fortauet skikkelig, men å koste trikkeskinnene klokken halv fire om natten, når det er nærmere 5t til neste trikk skal gå, det får de til. Dette kunne forresten vært et fint bidrag til åpen linje føler jeg.

Jeg kan ikke bare være negativ heller, for det finnes de som vet å benytte seg av det lille av hvite snøen som ligger i byen. Denne flotte snømannen lagde Tirill og politi-Mari ved akerselva i fjor vinter.

Nå er det sol, det er varmt, og alt jeg kan tenke på er utepils i sola eller pinneis på verandaen utenfor kantina i 9. etg, med utsikt over hele byen. Nå kan våren bare komme. (Til Oslo i alle fall, da jeg kan strekke meg til å ville gå på ski på hytta i påsken.)