Bite me.

Jeg må bare ærlig innrømme det. Jeg ble en Twilight-fjortis i en alder av 21år. Noe som kan få enhver til å løfte på et øyenbryn, eller rynke på nesen. Til og med vil noen gå så langt som å kalle det lavkultur på linje med norskstilene vedkommede skrev på ungdomsskolen. Men det er så evig verdt det. Hvis man bare lar seg rive med. Og nettopp det har jeg gjort.

I morges skulle det legges ut billetter til førpremieren og premieren. Med masse ekstra holoi på begge forestillinger, forbeholdt blodfans som har klart å skaffe seg billetter. Noen står i kø, andre prøver seg på nett. Siden det både er veldig kaldt ute, og at jeg likevel skulle på jobb, valgte jeg det siste.

07:30 - Billettene er ikke lagt ut, de skal være i salg en gang mellom halv ni og halv ti. Men jeg har likevel ankommet kontoret tidlig, og har et lite håp om at de kanskje legger ut billettene litt før.

08:10 - Oppdaterer jevnlig for å se om de dukker opp.

08:12 - Brannalarmen går, Storgata 38 evakueres.

08:15 - Nå er jeg stressa. Hvor lang tid kan egentlig brannvesnet bruke på å dukke opp/ avkrefte en brann.

08:22 - Brannmennene kommer, blir skuffet, og drar igjen. Vi får igjen entre kontorlokalene.

08:30 - Jeg får ikke nettsiden til å funke, det er tydeligvis stor pågang.

08:33 - Den funker, men det er bare elendige plasser tilgjengelige på førpremiæren på Colosseum, så med Irene på telefonen bestemmer vi oss for heller å ta sikte på midnattspremieren på Ringen.

08:35 VI HAR BILLETTER!

Så ble det ikke førpremiere, men hvorfor dra på førpremiere når man kan dra på en ekte premiere? Det blir ikke DJ på taket, eller kåring av norges største Twilight-fan, men jeg får i alle fall 3 gratis plakater. Og forhåpentligvis har de som hyler høyest gått å lagt seg. Dessuten kan vi gå å drikke øl først, det kan ikke 15åringene.